Livets ånds lover

§ 15

Pågåenhetens lov

Vi kunne også kalle den: "Treng deg igjennom- loven". Lignelsen om den urettferdige dommer og enkens rett, Luk. 18,1-8, viser tydelig denne lov.

Enken var så pågående at dommeren bare av den grunn gav henne hennes rett. Og således, sa Jesus, skal Gud skynde seg å hjelpe sine utvalgte, de som roper til ham dag og natt; ikke de som sukker til ham dag og natt.

Når man bare sukker og lignende, da er pågåenheten ikke tilstede.

Mange regner her aldeles feil; for de har i det hele tatt ikke oppdaget denne lov, - De har aldri ennu ropt for første gang! Ikke når det gjelder frelse!

Ellers har de nok ropt, både i lek og i vrede og hissighet, for bagatellers skyld. - Vi ser vers 8 at det er den levende tro som virker pågåenheten.

" Fra døperen Johannes`dager inntil nu trenger de seg med makt inne i himelens rike, og de som trenger seg inn, river det til seg." Matt. 11,12.

Dette tilhører også Livets Ånds lov, som er lik for alle. Trenge seg inn - rive det til seg. De som ikke gjør det, får ikke fatt i det.

Når man gir opp p.g.a. hindringer - vegger, bommer og stengsler av forskjellige slags - da viser dette at man likevel ikke tror. Hadde man vært fullt viss på at man skulle få tak i det, så hadde man ikke kunne gi opp; men man hadde gått på med dødsforakt. Tro og pågåenhet hører sammen.

Pågåenhetens lov er en troens lov som frigjør fra slapphetens og oppgitthetens syndige lover.

Utdrag fra Livets Ånds Lover av Elias Aslaksen